Lyrikkanalyse

Rudolf William Nilsen ”Storby-natt”.

Storby-natt                                                                       

Dikteren                                                                 

Hva er det diktet ”Storby-natt” handler om?     

Språklige virkemidler                                           

Oppsummerende analyse                                                            

Litteraturhenvisning

Storby-natt

Jeg går og drømmer i den lange gate på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øiner løper denne flate
som skinner med en glans lik valset bly i skjæret fra de høie buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder. Forlengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høit over de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg. En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved mig som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt derhenne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne...
Og prikken blev en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellem disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er alltind skapt av menneskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem nattensom stumme trusler om en evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemlighet.

Dikteren

Rudolf William Nilsen kan, slik jeg forstår det, kategoriseres sammen med arbeiderlyrikerne på 1920-30-tallet. Med arbeiderlyrikk ligger det i ordet hva tematikken ofte handlet om. I ordinær forstand kjennetegnes lyriske tekster ved at mye blir sagt med få ord og at stemningen, følelser og tanker ofte er viktige. Formålet med lyriske tekster er at de ofte prøver å vekke en refleksjon hos leseren, som gjør denne bevisst på det direkte eller indirekte budskapet i teksten. 

Nilsen ble født i 1901 i en arbeiderfamilie på østkanten i Oslo. Han ble politisk aktiv og medlem i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i 1919. Ved partisplittelse i 1923 ble han medlem i Norges Kommunistiske Parti, hvor han var medlem til han døde i 1929 av tuberkulose i Frankrike, på vei hjem fra Spania. Nilsen var byens dikter og han skrev på det vi kaller riksmål. Stort sett skriver han om arbeiderstrøkene øst for Akerselva, men han hadde også en betydelig produksjon av noveller, reiseskildringer og petiter i en rekke tidsskrifter og aviser, gjerne under pseudonymet ”Rulle”.

Nilsen skriver om gråheten i gatene, om mursteinsgårdene og om bjørkene som springer ut om våren. Han skriver om sommeren som skaper lengsel blant folket i gråbeingårdene som er det folkelige navnet på to kvartaler med leiegårder på Tøyen og Sofienberg i Oslo. Han skildrer ofte dagliglivet med varme, inderlighet og humor. Mange av hans dikt kan betegnes som kampdikt for arbeiderbevegelsen, noen av disse er tonesatt og fungerer som kampsanger blant unge radikale den dag i dag.

Hva er det diktet ”Storby-natt” handler om?

I den perioden Storby-natt ble utgitt (1925) var det mellomkrigstid (1918-1939). Denne tiden var merket av uro i store deler av verden generelt, mens Europa spesielt strevde med å komme seg på fote etter første verdenskrig. Diktet Storby-natt er en del av samlingen  ”På stengrunn” som ble utgitt i 1925. Her skriver Nilsen om Oslo, og hvordan arbeiderne har skapt byen slik den er blitt. Han skriver positivt om det moderne, og har tydelig tro på at menneskene kan skape en bedre verden og et bedre liv ved å være nytenkende om det moderne. Storby-natt er et dikt som knyttes til moderniteten som i en samfunnsvitenskapelig kontekst kan forstås som ensbetydende med kapitalisme, industrialisering og kommunikasjons-samfunnet. Samtidig kan modernitetsbegrepet vise til referansepunkter her og nå (og den gang da) som er ulik fortiden. Dette vil si at man ser for seg prosesser som legger tradisjoner bak seg og disse prosessene kan gjerne være knyttet til økonomisk utvikling.

I modernismen gjør dette seg også gjeldene i de forskjellige distinksjonene i vår oppfattelse av egen og andres kulturforståelse, - så vel som innen forskjellige litteraturuttrykk og epoker. De viktigste kjennetegnene ved moderniteten var at menneskene ved hjelp av vitenskap, opplysning og fornuft kunne forbedre seg selv og den virkeligheten de levde i. Menneskene som levde i den epoken (fra ca.1850-tallet) mente også at gjennom litteraturen kunne menneskene bli friere, få ytringsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet. Uten å trekke den store sammenligningen til modernismen slik den formuleres innen litteraturvitenskapen på 1800-tallet, men allikevel; så uttrykte den franske filosofen René Descartes, som av mange blir betegnet som grunnleggeren av den moderne filosofi, følgende på midten av 1600-tallet: ”Cogito ergo sum” –jeg tenker, altså er jeg, tenker jeg. – I forlengelsen av dette kjente filosofiske utsagnet og inn i det settingen som diskuteres her, utleder jeg dette til at flere og flere vanlige mennesker fikk leseforståelse og dermed tilgang til et større repertoar av litteraturen, som igjen formet menneskene på en slik måte at inntrykkene fra- og gjennom litteraturen kunne bearbeides på en annen måte. Denne kunnskapen gjorde mennesket friere til å ta rasjonelle og selvstendige beslutninger samt formidle inntrykkene i den verden de levde i – cogito ergo sum.

Med en slik forforståelse kan man se at Nilsen la mye vekt på det arbeidet som ble utført av arbeiderklassen i samfunnet:

”For her er allting skapt av menneskehender – fra lyset ned til stenen ved min fot”.

Han var tydeligvis stolt av at byen er skapt av enkeltmennesker og han er stolt  av hvordan ingenting hadde kommet gratis. Nilsen ser på det moderne samfunnet som menneskeskapt og som et positivt trekk, etter min mening. Den moderne verden har ikke bare kommet av seg selv, - men noe arbeiderklassen har jobbet hardt for å få.  

Etter min mening uttrykker han positivitet rundt nytenkende og moderne utvikling, noe som viser at han har håp for fremtiden. Nilsen lar leseren få inntrykk av det positive ved at belysningen som er på i Oslo på natten (altså buelampene). Dette er et teknologisk framskritt som kan betegnes som vanlig innenfor det vi kaller moderniteten/- modernitetsbegrepet.

Temaet i diktet er kjærlighet, men ikke kjærlighet mellom to mennesker, men kjærligheten som Nilsen viser til byen han er oppvokst i og det som menneskene har klart å skape med sine hender.

I motsetning til mange andre norske diktere, var hans hjerte i byen i stedet for i den norske naturen. Et eksempel på dette er: ”Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender-”, Nilsen skrev altså ikke et modernistisk dikt i kraft av begrepets definisjon, men fulgte heller det mer tradisjonelle, noe vi ser på oppbyggingen i diktet som har tradisjonell oppbygging med strofer og verselinjer.

Språklige virkemidler

Diktet er bygget opp som en tidslinje hvor jeg personen er på vandring gjennom byen. Diktet skaper en visuell ramme ved bruk av billedspråk og diktet er etter min mening tradisjonell lyrikk. Andre tegn på dette er rim, rytme og strofeoppbygning. I diktet brukes det enderim/- kryssrim (abab):

”Jeg går og drømmer i den lange gate (a)

på bunden av den milevide by (b)

Så langt jeg øiner løper denne flate (a)

Som skinner med en glans lik valset bly (b)

Språklige virkemidler som bildebruk og kontrast anvendes for å underbygge det tematiske i diktet. Bildebruken blir vist gjennom bruken av adjektiv, dette er nok et tilsiktet virkemiddel for å skape bildene i leserens hode, med andre ord kan leseren på den måten se for seg bildene forfatteren beskriver.

Som nevnt benytter også Nilsen seg av kontraster samt virkemidler:

”For det er natt. Og det er lyst og godt

her nede på de asfalterte dybder.

Forlengst er dagen og dens mørke gått.”

Denne inkonsekvente beskrivelsen fanger interessen og undringen til den observante leseren. Mener Nilsen at verden forandrer seg? Før var natta mørk, men nå har det kommet elektrisk lys som kan gi oss en ny opplevelse av natta? – eller er det en uuttalt  beskrivelse av sinnsstemningen til jeg personen? I så måte blir dette for meg en tvetydig tolkning og jeg tenker at det ene ikke utelukker det andre.

Oppsummerende analyse

Jeg personen går en tur i byen. Det er natt, men lampene lyser fra buelampene. Folk sover, og føttene til jeg personen lager gjenklang i den stille natten. Storby-natt har en komposisjon hvor diktet består av fire strofer, der hver strofe har åtte verselinjer. Hver strofe har enderim, altså rimer slutten på verselinjene på hverandre. Samtidig kan man se at diktet har versebinding eller enjambement, i alle tre strofene. Med enjambement menes det at en setning brer seg over to verselinjer. Dette gjør at setningene knyttes sammen, noe som er en fordel for de som ønsker å tonesette diktet -og det vil kommet godt fram for de som eventuelt synger det.

Diktets tema er uomtvistelig modernistisk/- omhandler modernitet samt kjærlighet til byen, videre kan man peke på industrialiseringen i samfunnet. I diktet får vi vite at personen føler seg hjemme i byen som er menneskeskapt; ”For her er alltind skapt av menneskehender”. Dette blir forsterket ved at naturen blir omtalt som uhåndgripelig:

”Her blinker ingen stjerner gjennem natten som stumme trusler om en evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemlighet”.

Kvinnen som stjeler blir sammenlignet med en sulten klegg, og stjerner blir forbundet med et skummelt og uttrykt mørke. Med andre ord er modernisering og industrialisering noe bra og naturen blir fremmedgjort, samtidig kan man legge merke til den siste setningen i tredje vers, som etter min subjektive mening er en motsetning i teksten – og kanskje også et resultat av Nilsens kommunistiske ideologi?: ”Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje slår byen ut sitt monotone sus”. Her vil jeg kort bemerke at jeg får assosiasjoner til Karl Marx. Hvor mennesket er fremmedgjort og bundet til å produsere en liten del av det endelige produkt, slik man gjør ved et samlebånd i en fabrikk, hvor arbeidsdagene (som ofte glir over i hverandre i en uendelig rekke) og mørket i byen (Oslo) blir til det ”monotone sus”. I marxistisk forstand har et fremmedgjort menneske liten selvrespekt og det mangler verdighet i det kapitalistiske moderne og industrialiserte samfunnet. Det er kun ved å realisere alle muligheter at man virkelig kan realisere seg selv i tilværelsens ensidige dimensjon/- ”monotone sus”. Muligens har Nilsen hatt dette i tankene når han skrev diktet, eller så er det undertegnede som overtolker budskapet.

Budskapet som helhet er, etter min mening, at mørkt blir til lyst. Industrialiseringen og moderniteten førte med seg elektrisitet og dermed en ny verden både for Oslo og Hammerfest (min digresjon), hvor Hammerfest fikk Norges første gatebelysning allerede i 1891. Jeg personen i diktet synes tydeligvis at dette er positivt - for Oslos del. Nilsen beskriver den industrialiserte byen som hjemme. I tillegg blir natten assosiert med noe positivt (lyset fra buelampene), mens dagen blir assosiert med noe mørkt:

”For det er natt. Og det er lyst og godt {...} Forlengst er dagen og dens mørke gått”.

På denne måten, tenker jeg, at diktet antyder at verden endrer seg til noe bedre, gjennom moderniteten og industrialiseringen. Det elektriske lyset gjør at den sorte natten i naturen er borte. Her drister jeg meg til å sammenligne det hele med bondesamfunnets blodslit for å skaffe mat på bordet - til den differensierte industrialiseringen som fant sted ved Akerselva mellom 1840-årene og 1970-årene, og som satt fart i velstanden for folk flest i denne delen av landet. Moderniseringen er menneskeskapt, og i dette henseende kan man peke tilbake i historien og se at moderniseringen og industrialiseringen i Norge blant annet er et resultat av Spinning Jenny teknologien som oppsto i England på slutten av 1700-tallet. Dette førte til en industriell revolusjon som etterhvert kom Norge til gode. I forhold til diktet Storby-natt er det hele et resultat av individer – mennesker og i Nilsens kontekst er moderniseringen, gjennom det som beskrives i diktet; bilen, buelampene osv. et resultat av hardtarbeidende mennesker. Moderniseringen og arbeidet som har ført oss dit blir, som tidligere nevnt, sett på som noe positivt i diktet:

Og varm av lykke går jeg og

kjenner i dette dyp har jeg mitt

hjem, min rot.
For her er alltind skapt av

menneskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.

Som en kort avsluttende bemerkning vil jeg si at diktet er en hyllest til mennesket og moderniseringen. Diktet ”Storby-natt” fremmer en tro på hardtarbeidende mennesker og at fremtiden ser lys ut for menneskeheten. Dette viser etter min mening at det grunnleggende budskapet i diktet er ”jeg personens” kjærlighet til sin by, det menneskene har klart å skape og at fremtiden ser lys ut.

Litteraturhenvisning:

http://www.bokselskap.no/boker/nilsendikt/storbynatt

http://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99786

http://filosofi.no/karl-marx/

http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/rudolf-nilsen/rulle.html